Økologisk ceylonkanel

Da frøken harepus var baby ble jeg gjort oppmerksom på at kanel i store doser ikke er bra. Kanel inneholder kumarin som er giftig. Det kan gi leverskader. Hvor mye som er for mye avhenger av kroppsvekt og alder. For voksne er grensen 1,4 gram. Det tilsvarer en halv teskje kanel. Ikke så ille, tenker du kanskje. Men for barn under ett år er grensen 0,2 gram og for barn mellom ett og to år er grensen 0,3 gram. Et knivsodd med andre ord. (Kilde: Mattilsynet.)

Om man spiser grøt med kanel, drikker kanelte eller spiser kanelsnurrer en gang i blant, så er det ikke noe å bry seg om. Det er daglig inntak som blir farlig for leveren, fordi den rekker ikke reparere seg selv igjen. Små barn som spiser grøt med kanel hver dag er spesielt utsatt.

Vesle tøtta spiste ofte havremelsgrøt til frokost før hun begynte i barnehagen. Og hun elsket kanel på grøten. Heldigvis lever hun i beste velgående uten leverskade. Nå er det lillemann sin grøtperiode som står for tur. Jeg har derfor gått til innkjøp av økologisk ceylonkanel. Det finnes flere typer kaneltrær, med ulikt innhold av kumarin. I Skandinavia selges hovedsakelig kassiakanel fra Kina. Den inneholder mye kumarin. Ceylonkanel fra Sri Lanka derimot inneholder lite kumarin.

Noen kaller ceylonkanel for ekte kanel, men begge deler er like ekte. Men smaken, den er vidt forskjellig! Jeg er ingen feinschmecker, likevel ble jeg helt «stunned» av smaken på ceylonkanel.  Mens kassiakanel smaker litt stramt og nesten bittert, smaker ceylonkanel sødme og blomster. – Tror ikke jeg klarer beskrive det bedre, det må rett og slett oppleves. Om du ikke får lyst til å prøve ceylonkanel på grunn av lavere giftinnhold, bør du i hvertfall gjøre det på grunn av smaken.

Jeg fant ceylonkanel hos iherb.com. Den jeg kjøpte er både økologisk og fair trade. Et bra valg på alle mulige måter.