Nærhet til naturen

Det har vært en del i media i det siste om at barn ikke lenger vet hvordan man leker i det fri. At det er for mye organisert fritid og for lite fri lek. At barn må lære hvordan man leker i skogen, gjerne allerede i barnehagen og i hvertfall på SFO. Den oppvoksende generasjon er mye mindre ute enn tidligere generasjoner. Foreldre rapporterer at det skyldes tidsklemma og trafikksituasjonen der de bor.

Jeg er enig i at det er fint om barnehager og SFO tar med barna på skogstur. Organisert fritid kan fint være lek i det fri. Selv gikk jeg i speideren og husker det som både morsomt og lærerikt. Mannen gikk i 4H. Det var visst ikke kjedelig det heller.

Både mannen og jeg har vokst opp på gård. Vi lekte mye ute. Venner som vokste opp på boligfelt forteller om det samme. Vi lekte med det vi fant der vi var. Er det så vanskelig da? Om våren husker jeg vi lagde papirbåter og sendte ned små bekker som oppsto av snøsmeltingen. Vi lagde seljefløyter som ingen kunne spille på, og vi hadde kniv. I skogen samlet vi kongler og kvist som ble til kongledyr. En gang samlet jeg også elglort, men det likte ikke mamma.

image

Jeg vil at barna mine skal få samme nærhet til naturen som jeg selv har hatt. Man trenger ikke vokse opp på gård for å oppnå det. Nå bor vi på boligfelt, men vi kommer oss ut for det. Man må ikke dra på en lang ekspedisjon for å være ute. Kanskje vi er heldige, for boligfeltet ligger rett ved skogen. Hva med å bruke tiden man ellers ville brukt på middagslaging og opprydningen etterpå, til å forflytte seg ut i skogen eller ut til vannet?

Vi gjorde det i går. Heiv oss rundt, kjøpte litt grillmat og en engangsgrill.  Ringte et vennepar med jevngamle unger. Gikk til en bålplass like ved huset, med mat, våtservietter og kaffe i sekken.

image

Vi nøt det, alle sammen. Ungene løp rundt og lekte mens vi voksne oppdaterte hverandre om store og små begivenheter. Så får det heller være at leggetiden ble bittelitt senere enn vanlig. Er det egentlig så ille når det verken er jobb eller barnehage dagen etter? Livet kommer ikke i reprise.

image

Reklamer
Dette innlegget ble publisert i Hverdagsliv og merket med , , , . Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s