Jeg liker emalje. Det er vanskelig å forklare hvorfor, men det er en av de tingene som gleder barnet i meg. Du vet, den følelsen i magen som minner deg om alt man frydet seg over som barn.
Jeg fant denne isbitklypen for et par år siden. Den er merket Aksel Holmsen og med hans sølvsmedstempel. Aksel Holmsen jobbet for David Andersen fram til 1904 hvor han åpnet eget verksted. Sønnen kom inn i firmaet på førti-tallet og det ble avviklet i 1971. Isbitklypen er altså minst førti år gammel.
Det er ikke så ofte vi har isbiter stående framme, så jeg har lurt litt på når jeg skal få brukt den. Så slo det meg at det må jo ikke være isbiter. Den fungerer jo like bra til for eksempel en skål med fruktbiter.
Uansett så elsker jeg den. Isbitklypen finnes også i en kortere variant, som sukkerklype. Håper jeg kommer over en snart.
Arestuen's Blog 
Genialt! Hvordan fungerer det med sølv og fruktsyre, forresten? Selv ser jeg for meg å spise konfekt på en meget elegant måte he eh he
Foreløbig går det veldig bra! 🙂