Hipp hurra for våren, med hestehov og lave sko. Sola som skinner, selv om vinden fortsatt biter. Et løfte om lysere tider. Og så: snø. Ikke litt snø, av typen som forsvinner igjen i løpet av morgentimene, men sikkert 40 mm tung våt snø.
Jeg satte fast bilen i oppkjørselen. To ganger. Min gamle nabo på rundt 70 år hjalp meg med å både dytte og å spa. Å, for et herlig nabolag jeg bor i!
Det var kaos på veiene. Jeg kjørte forsiktig avgårde, men satte fast bilen på nytt inne på feltet her. Heldigvis klarte jeg å rugge løs bilen. På veien traff jeg to biler i grøfta og en som hadde mistet et helt hjul. Trafikken sto på både E6 og gamleveien. Jeg snudde og dro hjem. I fryseren lå det hjemmelagde kanelboller som jeg hurtig varmet i ovnen. En brøytetraktor inne på feltet fikk en søt overraskelse, og jeg fikk brøytet oppkjørselen. «Kan du hjelpe en kvinne i nød?» spurte jeg. De fleste menn kan hjelpe en kvinne med kanelboller.
På vei til jobb i dag traff jeg en lastebil i grøfta. Den lå på siden, ganske så overivrig. Vinteren har ikke gitt opp ennå. Men jeg drømmer fortsatt om lysere tider.
«De fleste menn kan hjelpe en kvinne med kanelboller.» Den skal jeg huske på 🙂
Derfor har jeg alltid gjærbakst i fryseren. 😉
Jeg gjør notater!! 😉
Hehe! 😀