Katten vår, Sush, har kommet hjem. Det vil si, han fant ikke veien selv, men snille dyrevenner har hjulpet han med å bli gjenforent med oss. Han ble funnet på tirsdag denne uka, som betyr at han var borte i elleve dager før han ble funnet.
Jeg var på kveldsvakt da jeg oppdaget at jeg hadde to tapte anrop og en tekstmelding. Jeg trodde nesten ikke det som sto i sms’en og jeg måtte lese den flere ganger. Sush var blitt funnet i en låve, 20 km fra her vi bor, og bragt til nærmeste dyreklinikk. Sms’en var fra dyreklinikken, som skrev at katten var frisk og rask, men veldig sulten. Siden jeg jobbet kveldsvakt, fikk jeg ikke reist og hentet katten med en gang. Men, hun som var på jobb viste seg å bo på Jessheim, så hun påtok seg å kjøre katten hjem til meg. Tusen takk, Evidensia Nannestad og Gjerdrum dyreklinikk! Jeg har selvfølgelig vært med blomster til både hun som kjørte katten hjem til meg, og kvinnen som fant Sush på låven.
Sush hadde nettopp blitt kastrert og veid i den anledning, så jeg vet at han var 4 kg da han forsvant. Jeg veide han etter at han hadde spist både her og på dyreklinikken, og han veide 3,2 kg! Jeg har aldri sett eller hørt en så sulten katt før, som da han kom hjem.
Han mjauet med en hul, kommanderende stemme, helt vill i blikket. Han brydde seg ikke om at det var forbudt å gå på benken, bare han fikk kontakt med meg og mat. Sush var jo innekatt rett fram til han forsvant, så han hadde ingen erfaring med å jakte mus. Jeg tipper han har spist det han har kommet over, og sikkert selvdøde mus og andre ekle ting. Pelsen var så møkkete, at han måtte tvangsvaskes i badekaret før han fikk komme og legge seg i senga mi.
Han var ikke spesielt trøtt, og holdt meg våken mesteparten av natta og forlangte kos. Jeg hadde ikke hjerte til å stenge han ute fra soverommet, så det ble ikke så mye søvn. Ungene var hos faren sin, og det var så gøy hente dem i barnehagen på onsdag og fortelle at Sush var hjemme. Det var to lykkelige unger som ble gjenforent med katten.
Han ville selvfølgelig være med å spise middag, på den fjerde kjøkkenstolen som han pleier. Lesing på senga er også noe han liker, så det ville han heller ikke gå glipp av.
Sush hadde altså vandret cirka 20 km fra her han bor. Han ville ikke ha funnet hjem igjen av seg selv, så jeg er sjeleglad for at kvinnen som fant han tok affære. Sønnen hennes hadde hørt en katt mjaue ute i låven, så hun hadde gått ut og sjekket hva det var. Siden Sush har id tatovert i øret, hadde de levert den til dyreklinikken for å finne eieren. Det viste seg at noen i familien hadde sett Sush tidligere i uka, ute hos hestene på gården. Han hadde vært der siden tidlig i påsken. Ingen jeg har snakket med skjønner hvordan en katt på 7 mnd har klart å vandre 20 km på et par dager. Hadde villdyret i han våknet? Det virket i hvertfall slik da han kom inn døra her, men nå er han sitt vante jeg igjen.
Tusen takk til alle som delte savnet-innlegget mitt på facebook og hjalp oss med å lete etter katten! Dere er gull, alle sammen!
Arestuen's Blog 