Appelsinfromasj

Det er påske, og priskrig på blant annet egg og appelsiner. Hva passer bedre enn å lage appelsinfromasj til påske?

Oppskriften er med soyafløte, men det kan fint byttes med kremfløte om du tåler melkeprodukter.

Appelsinfromasj

2 appelsiner
5 egg
1 dl sukker
1 boks vispbar soyafløte ( 2,5 dl)
1 pose gelatinpulver
1 dl vann

Fremgangsmåte:
Rør ut gelatinpulveret i 1 dl kaldt vann og la svelle. Press saften av en appelsin og kok opp i en kjele. Tilsett gelatinpulveret når det koker og trekk kjelen av platen. Riv skallet (det orange) av den andre appelsinen og sett til side. Press saften av den og hell det i kjelen. (På denne måten avkjøles appelsinsaften fortere.) Lag stiv eggedosis. Pisk fløten til krem. Bland forsiktig eggedosisen i kremen, og deretter appelsinsaften. Tilsett revet appelsinskall. Hell røren i en stor bolle eller porsjonsglass og sett kaldt til den har stivnet.

Appelsinfromasjen smaker veldig godt sammen med mørk sjokolade.

God påske!

Priskrig på smågodt

Så er det priskrig igjen. Butikkene finner stadig noe å konkurrere om å være billigst på, og denne gangen er det smågodt. Til kr 2,90 per hekto.

Som så mange andre har jeg også handlet inn til påskeeggene. Og det er jo det butikkene vil at vi skal tro at vi gjør, handler inn til påske, mens ernæringsfysiologer advarer mot å proppe i seg smågodtet lenge før korsfestelsen.

Smågodt til kr 2,90 per hekto, det er rett og slett bare en billig måte å bli feit på. Jeg har pakket inn smågodtet i tre poser utenpå hverandre, som gir meg tid til å tenke, samt skrevet en beskjed til meg selv. Så får vi se om det blir igjen noe å fylle eggene til ungene med.

I natt skrus klokken tilbake

I natt skrus klokken tilbake. Jeg har aldri helt skjønt hva som er fordelaktig, sommertid eller ordinær tid. Det skyldes kanskje at som barn måtte jeg legge meg tidlig uansett hvilken vei man skrudde klokka. «Egentlig så er klokka…» ble brukt både til høyre og til venstre.

Denne gangen får vi en time, og det passer bra. For akkurat nå tilbringer jeg tiden sammen med en veldig god venninne.

Scandic Bakklandet i Trondheim

Jeg har funnet ut at det er spesielt to steder som lader batteriene mine. Det ene stedet er i skogen og det andre er på hotell. Så da jeg skulle i 40-års lag i Trondheim, tok jeg inn på hotell i to netter. Valget falt på Scandic Bakklandet og jeg angrer ikke. Hotellet sto ferdig i 2011 og har fått flere utmerkelser, bl.a. for sitt fokus på miljøet. Beliggenheten er meget sentral, med gangavstand til det meste.

Rommet var rent, pent og moderne. Jeg hadde utsikt til vannet. Ikke alle rom har utsikt, men jeg spurte pent da jeg booket hotellet. Vil du være sikker på utsikt, har de også oppgraderte rom som koster mer.

Det som ikke var fullt så bra var at det var ganske lytt mot den trafikkerte veien. Det var overraskende for et så nytt hotell. Heldigvis hadde jeg med ørepropper så jeg fikk sove.

Frokosten var ren nytelse. Det var et bra utvalg av matvarer, og mye økologisk. Faktisk så mye at de kvalifiserer til Debios serveringsmerke i bronse for antall økologiske råvarer. Betjeningen var hyggelige og raske med å rydde. Spesielt kokken var veldig blid og service-minded. Hun stekte speilegg på begge sider til meg da jeg spurte om det.

Utsikten som fulgte med frokosten var en fantastisk start på dagen.

Jeg kan anbefale Scandic Bakklandet til folk som holder seg unna melk og gluten. De hadde et greit utvalg alternative produkter. Selv om ikke all mat var merket med hva den inneholdt, så kunne kokken svare da jeg spurte.

En av grunnene til at jeg valgte Scandic Bakklandet var fordi de har treningsrom. Jeg trenger å komme igang med trening igjen, og tenkte at barnefri helg var en ypperlig anledning.

Treningsrommet var veldig lite og smalt. Det inneholdt to tredemøller, én spinningsykkel og én styrketreningsmaskin. Den styrketreningsmaskinen var en slags vidundermaskin som trente hele kroppen med ulike innstillinger og bevegelser. Det forutsetter at maskinen er ledig og at man vet hva man driver med. I tillegg var det en stepkasse og en matte der, samt et hjul til å trene magemuskler. Jeg fikk trent (hurra), men jeg savnet en musikkspiller og noen frivekter.

Alt i alt er jeg kjempefornøyd med oppholdet på Scandic Bakklandet. Et hotell jeg vil tilbake til.

Legg merke til det artige bildet på veggen. En ekstra bonus!

Frokostlapper

Med fryseren full av hjemmelagd syltetøy, er det godt å ha noe å servere det til. På hverdagene spiser vi stort sett havregrøt til frokost, men i helgene er det tid til å kokkelere. Disse lappene smaker ekstra godt med kokosolje i. Alle melkevarianter fungerer greit, så bruk det du har. Om du ikke får tak i havremel, så kan du lage det selv med havregryn og stavmikser.

Frokostlapper

2 dl hvetemel
1 dl havremel
1/4 ts salt
2 ss sukker
1 ts bakepulver
1 ss kokosolje
3 små eller 2 store egg
1,5 dl rømme, naturell yogurt, eller melk
1 dl vann

Bland alt det tørre. Ha i resten. Det skal bli en tykk røre. Stek på middels varme og snu lappene når det danner seg bobler. Lappene blir best om de stekes uten fett i non-stick panne.

Politikk for førskolebarn

Det er valgdag, og jeg har gjort min borgerplikt med glede. Med på slepet var en to-åring og en fire-åring. Beste måten å oppdra gode borgere på, er å være en god rollemodell selv.

To-åringen skjønte ikke så mye, men fire-åringen syntes det var spennende at vi skulle stemme på hvem som skulle få bestemme. Det ble «politikk for førskolebarn» i bilen. Hvilke regler skal vi ha? Hva skal vi bruke pengene på?

Jeg håper barna mine vil benytte stemmeretten sin når de blir gamle nok. Og ja, jeg tråkket etter min mor til valglokalet når jeg vokste opp. Takk, mamma!

Akkurat sånn er lykken

Akkurat sånn er lykken; litt hullete og svidd i kanten.

Granskuddsirup

Første gangen jeg lærte om granskuddsirup var i dette blogginnlegget fra en av mine favorittblogger. Jeg liker alt som lett kan lages fra det naturen tilbyr, så det ble flere skogsturer i fjor hvor vi plukket granskudd. Sirupen kan fint brukes til alt fra spekemat, is og dressinger. Og det er akkurat nå du kan lage det, mens granskuddene er lysegrønne og myke, det vil si i mai/juni. Venter du for lenge skal visstnok sirupen få en bitter smak.Granskuddsirup er veldig lett å lage. Men, for at du skal slippe litt prøving og feiling, skal du få med noen tips. Først plukker du granskudd. Så skal granskuddene koke med vann i ca 30 minutter. Ikke bruk mer vann enn nødvendig, for senere skal du koke dette ned. Jeg bruker ca halvparten så mye vann som granskudd. Det vil si at hvis du har plukket to liter granskudd, skal du bruke en liter vann.Når granskuddene har kokt en halvtime, siler du granskuddene gjennom en finmasket sil eller et linhånkle. Så måler du opp væsken og tilsetter 2/3 sukker. Det vil si at om du har ni desiliter væske, så tilsetter du seks desiliter sukker. Så koker du dette på svak varme. Væsken vil forandre farge fra gulgrønn til rød til burgunder. Du skal koke til det tykner, og alt etter hvor tykk du vil ha den. Kok på svak varme så ikke sukkeret får brent smak, i alt fra en til to timer. Den vil tykne videre når den avkjøles. Jeg heller min sirup på flasker, og vil ha den så den klarer å renne ut av flasken av seg selv. Min sirup har kokt i en time og et kvarter. Ta av skum med en skje mens den koker.Sirupen har lang holdbarhet, og kan oppbevares i kjøleskap til neste gang grana setter skudd. Vær oppmerksom på at den kan hardne over tid om luft kommer til. Den kan også krystallisere seg, men jeg har ikke opplevd det. Løsningen da er å gi den et oppkok.

Innen naturmedisin brukes granskuddsirup mot hoste og sår hals. Om det stemmer vet ikke jeg, men det smaker eventyrlig, som en eventyrskog. Og i neste blogginnlegg skal jeg gi dere oppskriften på en superenkel forrett med granskuddsirup.

 

Støtvig hotell i Larkollen – kjærlighet ved andre blikk

Jeg har vært på Støtvig hotell i Larkollen igjen, og denne gangen ble det kjærlighet ved andre blikk!

Jeg må kanskje komme med en forklaring. Da jeg var der i fjor var det noen ting jeg reagerte på. Jeg sendte en e-post til hotellet, som takket meg for tilbakemeldingen. Det var med glede at jeg oppdaget at disse tingene var blitt rettet opp i. Denne gangen forelsket jeg meg rett og slett i hotellet, og det eneste som var trist var at jeg måtte hjem igjen.

Hvordan kan man ikke forelske seg, med utsikt til havet og balkong? Hotellets ordinære dobbeltrom er koselige, for all del, og med samme gode standard. Men, å sovne til lyden av bølgeskvulp fra en åpen balkongdør – oh, my. Det var helt guddommelig å ligge i en god og varm seng mens bølgene slo mot stranden bare ti (!) meter unna. Da jeg våknet, var det bare så vidt jeg fikk meg til å gå ned og spise frokost, for jeg ville egentlig bare bli der. Oppi senga med lyden av havet.

Forrige gang jeg var på hotellet, syntes jeg det var vanskelig å vite hva jeg kunne spise fra frokost-buffeten. Jeg levde jo da helt gluten- og melkefritt, men det var vanskelig å få svar på hva maten inneholdt. Det var ikke lenger et problem, for nå hadde hver matrett fått et lite skilt med allergi-informasjon.

Skiltene hadde tallkoder, hvor hvert tall representer et allergen, som gluten, melk, egg, skalldyr, nøtter, osv. Det var superenkelt å finne ut hva som inneholdt hva. Dette må være et at de beste stedene for folk med matallergier å spise frokost. Pluss for melkefri melk, det savnet jeg forrige gang.

Siden jeg reiste uten barn denne gangen, fikk jeg god tid til å være på spa. Spa-avdelingen til hotellet fortjener et eget blogg-innlegg, så her skal jeg nøye meg med å skrive at det var så godt for en sliten småbarnsalenemor at det nesten ble tårevått.

Støtvig hotell, jeg er så forelsket! I bowlinghallen, den amerikanske dineren, kinosalen og spa-avdelingen. Og i alle de hyggelige menneskene som jobber hos deg.

Du har virkelig tatt vare på den over hundre år gamle arven samtidig som du har modernisert deg. Vi kommer til å sees igjen. Og igjen!

Kvinner kan: Peile olje på bilen!

Da jeg var yngre og hadde flyttet hjemmeifra, peilet min far alltid olje på bilen min da jeg var på besøk. Han sjekket at det var nok olje på motoren, og han tørket av frontlyktene mine. Med på kjøpet fikk jeg formaninger om at dette var viktig å gjøre. «Men bilen bruker jo omtrent ikke olje» pleide jeg å svare oppgitt. I løpet av de ti årene jeg eide min første bil, en trofast Golf II, etterfylte jeg aldri olje.

Så ble jeg eldre og fikk andre biler. Faren min peiler ikke lenger olje på bilen min når jeg kommer på besøk. Han regner vel med at jeg har tatt ansvar for det selv, nå som jeg snart er førti år. Og det har jeg! I går lyste nemlig oljelampa på bilen min. Det var i en nedoverbakke. Lampen sloknet på flat mark, men lyste igjen i neste bakke. Jeg svingte inn på første bensinstasjon, som tilfeldigvis lå i den bakken jeg kjørte. Opp med panseret og fram med peilepinnen. Jeg holdt papiret rundt pinnen mens jeg dro den opp, akkurat slik faren min lærte meg for hundre år siden. Tenk, endelig skulle jeg gjøre det selv.

Det var bare ett problem, det var ikke noe olje på pinnen da jeg skulle lese av. Jeg hadde selvfølgelig tørket av, puttet den ned igjen, og så tatt den opp. Tørr pinne. Auda. Her er gode råd dyre, tenkte jeg, og kjøpte den dyreste oljen de hadde på bensinstasjonen. Kanskje kvalitet på oljen kan veie opp for manglende kvantitet på peilingen. Jeg helte på hele flaska, og målte av pinnen igjen. Fortsatt tørr pinne. Jeg ventet litt, sjekket under bilen etter våte flekker, og peilet enda en gang. Forstatt ikke olje på pinnen. Og bilen sto helt flatt.

Jeg kjøpte en flaske til, og forsøkte å overse alle drosjesjåførene som satt på benkene ved siden av bilen min. De overså ikke meg, og snakket iherdig seg imellom. Det er da helt vanlig at jenter peiler olje, tenkte jeg, selv om jeg ikke kunne huske sist jeg hadde gjort det. I hvertfall aldri på den bilen jeg eier nå, og ikke den forrige heller. Jeg helte på halve flaska, fortsatt tørr pinne. Jeg helte på resten, og nå kom det i hvertfall litt nederst på tuppen av peilepinnen.

(Legg merke til foten til en nysgjerrig drosjesjåfør.)

Da jeg kom ut med den tredje flaska med olje, hadde det blitt liv i drosjesjåførene. Endel sto og peilet olje på bilene sine. Én av dem snakket til meg og sa at jeg ikke måtte finne på å helle på en tredje flaske. En annen kom og sa at jeg måtte dytte pinnen heelt ned før jeg tok den opp igjen. Ok, så de trodde jeg var gal. Jeg ringte pappa og fikk bekreftet at jeg måtte fortsette å helle på olje til det kom mellom min og maks på peilepinnen. Han hørtes ikke imponert ut, men hallo. Nå har jeg da peilet olje ganske mange ganger!

Motoren går fortsatt som ei klokke, selv om den var ganske oljetørst. 😀